Hva er vaksinering, og hvorfor er den viktig?
Dere kan bestille vaksinering gjennom helseboka på Fredrikstad kommune sine sider.
Vaksiner er en trygg måte å trene kroppens eget forsvar på. I stedet for å bli alvorlig syk, får du en liten og ufarlig «påminnelse» som gjør at kroppen lærer å kjenne igjen sykdommen. Da er du bedre beskyttet hvis du senere møter den ekte sykdommen.
Vaksiner brukes for å hindre sykdom, ikke for å behandle den når du allerede er syk. Når mange nok i befolkningen er vaksinert, sprer sykdommer seg mye dårligere. Dette kalles flokkimmunitet. Da blir også de som ikke kan ta vaksine, for eksempel små barn eller personer med svekket helse, bedre beskyttet. Ved å vaksinere deg tar du vare på både deg selv og de rundt deg.
Vaksiner anbefalt i Norge gjennom livet
Barn (barnevaksinasjonsprogrammet)
I Norge får barn et gratis og frivillig barnevaksinasjonsprogram som beskytter mot alvorlige sykdommer. Vaksinene gis ved faste alderstrinn på helsestasjon og skole.
- 6‑ukers til 2‑års alder: Kombinasjonsvaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib og hepatitt B – beskytter mot alvorlige infeksjoner i luftveier, nerver og blod.
- Pneumokokkvaksine: Beskytter mot lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse forårsaket av pneumokokkbakterier.
- MMR‑vaksine: Mot meslinger, kusma og røde hunder – svært smittsomme virussykdommer som kan gi alvorlige komplikasjoner.
- HPV‑vaksine (ungdomsskole): Beskytter mot humant papillomavirus som kan gi livmorhalskreft og enkelte andre krefttyper.
Ungdom og unge voksne
- Oppfriskningsdose mot stivkrampe, difteri, kikhoste og polio: Anbefales ved behov, for eksempel etter skade eller før reise.
- HPV‑vaksine: Tilbys i barnevaksinasjonsprogrammet, men kan også tas senere for beskyttelse mot HPV‑relatert kreft.
Voksne
- Stivkrampe og difteri: Anbefalt oppfriskning omtrent hvert 10. år. Beskytter mot alvorlige bakterieinfeksjoner som kan gi kramper og pustevansker.
- Kikhoste: Kan gis som kombinasjonsvaksine sammen med stivkrampe/difteri, særlig viktig for småbarnsforeldre og nærkontakt til spedbarn.
- MMR: Voksne som ikke er fullvaksinert eller usikre på status, bør ta MMR for å beskytte mot meslinger, kusma og røde hunder.
Eldre
- Influensavaksine: Anbefales årlig til alle over 65 år. Beskytter mot sesonginfluensa og reduserer risiko for alvorlig sykdom, sykehusinnleggelse og død.
- Pneumokokkvaksine: Anbefales til eldre og andre i risikogrupper for å forebygge lungebetennelse og alvorlige pneumokokkinfeksjoner.
Influensavaksine (alle risikogrupper)
- Anbefales årlig til gravide, eldre, kronisk syke og helsepersonell.
- Beskytter mot de vanligste influensavirusene hver sesong og reduserer risiko for komplikasjoner som lungebetennelse og forverring av grunnsykdom.
Reisevaksiner
- Avhenger av reisemål, varighet og type reise.
- Vanlige reisevaksiner er mot hepatitt A og B, tyfoidfeber, gulfeber, japansk encefalitt og enkelte andre sykdommer.
- Rådfør deg med lege eller vaksinasjonskontor i god tid før avreise.
Vaksiner for risikogrupper
- Gravide: Anbefales influensavaksine og ofte kikhostevaksine i svangerskapet for å beskytte både mor og barn.
- Kronisk syke (hjerte‑, lunge‑, nyresykdom, diabetes m.m.): Bør ofte ta influensa‑ og pneumokokkvaksine, og noen ganger hepatitt‑ eller andre vaksiner.
- Personer med svekket immunforsvar: Kan ha behov for ekstra vaksiner eller spesielle vaksineplaner – dette vurderes individuelt av lege.
Vanlige spørsmål om vaksinering
Er vaksiner trygge?
Ja. Vaksiner som brukes i befolkningen er grundig testet for sikkerhet og effekt før de godkjennes. De overvåkes også fortløpende, og alvorlige bivirkninger er svært sjeldne sammenlignet med risikoen ved sykdommene de beskytter mot.
Hvilke bivirkninger er vanlige?
De fleste opplever milde og kortvarige bivirkninger, som ømhet og rødhet der sprøyten ble satt, lett feber eller tretthet. Disse går vanligvis over av seg selv i løpet av noen dager og krever sjelden behandling.
Hvordan testes vaksiner før de tas i bruk?
Vaksiner går gjennom flere trinn med laboratorietesting og store kliniske studier på frivillige. Der vurderes både effekt og sikkerhet nøye. Først når fordelene klart oppveier risikoen, kan en vaksine bli godkjent for bruk i befolkningen.
Hvem bør ikke vaksineres?
Personer med alvorlig allergi mot innholdsstoffer i vaksinen, eller som tidligere har reagert kraftig på samme vaksine, bør ikke vaksineres uten nøye vurdering. Ved akutt alvorlig sykdom kan vaksinen ofte utsettes til man er frisk igjen.
Kan gravide vaksineres?
Mange vaksiner kan trygt gis til gravide, og noen anbefales spesielt for å beskytte både mor og barn. Hvilke vaksiner som er aktuelle, vurderes individuelt. Er du gravid eller planlegger graviditet, bør du rådføre deg med helsepersonell.
Hva gjør jeg ved mistanke om bivirkninger?
Hvis du får plager etter vaksinasjon som bekymrer deg, bør du kontakte helsepersonell for råd. Ved tegn på alvorlig reaksjon, som pustevansker, kraftig utslett eller hevelse i ansikt og hals, skal du søke akutt medisinsk hjelp umiddelbart.
Kan jeg bli syk av selve vaksinen?
De fleste moderne vaksiner inneholder ikke levende virus som kan gi sykdom. Noen kan gi lette symptomer som likner mild sykdomsfølelse, men dette er et tegn på at immunforsvaret reagerer og bygger beskyttelse, ikke at du har fått sykdommen.
Hvorfor anbefales vaksiner selv om sykdommene er sjeldne?
Sykdommene er sjeldne nettopp fordi mange er vaksinert. Hvis færre vaksinerer seg, kan sykdommene komme tilbake og gi alvorlige utbrudd. Vaksinasjon beskytter både deg selv og sårbare personer som ikke kan vaksineres.